Pelargonia

Pelargoniane er i gang igjen.  Jeg overvintrer mine i lys, vinduskarmen eller under plantelys i planterommet.  Har overvintret mørkt tidligere, men har erfart at flere går ut da.  Det er nok litt fuktig i kjelleren de har stått. 

Nå er de i blomst eller nesten i blomst.  Når man først har fått til en kraftig, frisk og fin pelargonia har man planten i mange år.  Større potte gir større plante.  Pelargonia passer kanskje ikke i alle hager/hus, men i den gamle delen av huset og i hagen vår er de perfekte.

På tide med et innlegg

Nå har jeg vært fryktelig sløv på bloggefronten ei god stund.  Våren er her for fullt, betraktelig tidligere enn i fjor.  I påsken var vi noen dager i Barcelona med vær tilsvarende en god norsk sommerdag.  Da vi kom hjem kom nesten sommeren hit også, det har vel blitt skrevet flere plasser, værmessig var påsken unik!  Vi slapp å grave fram terrassen til påske i år.  Det bruker vi som regel å gjøre.

Tulipankrukkene kom tidlig ut av drivhuset da plassen trengtes til andre ting.  Den som står best til solmessig er nå i blomst.  Et herlig syn, ihvertfall for mitt øye.  Det meste av hagemøbler har kommet ut.  I påsken var det fortsatt tele i noen bed, men nå er det nok bare å krafse og rydde så mye jeg vil.

Har vært i hagen i flere timer i dag.  Veksler mellom forskjellige oppgaver slik at det ikke skal bli så ensformig og så litt pauser i solveggen, det er viktig!  Har beskjært et epletre, luket ugress og raket single ut av plenen ved gårdsplassen.  Der havner den i løpet av vinteren når snøfresermannen brøyter.  Raking av single er god trim for armene, men en typisk oppgave det er lurt å ta litt i rykk og napp.  Arbeidsoppgavene står i kø, sånn er det om våren.  Fikk så og si gjort ferdig to prosjekt inne i påsken.  Det var godt å få ut malingsbokser, verktøy og materialer.  Nå er det utejobbing som gjelder.  Nyter synet av vårt stakittgjerde som ble malt i fjor sommer.  Er så glad for at det ble gjort.  Nå er det en pergola som må få seg en ansiktsløftning.  Etter ti år begynner den å skrante.  Skal montere den på en litt lurere måte nå slik at vannet ikke gjør så stor skade.  Pergolaen skal og bekles med noen nye klematiser.  Må bare prøveborre litt for å se om vi får gravd dype nok hull.  I hagen vår treffer vi rett som det er på store steiner når vi setter igang nye prosjekter.  Har jordborr, så da skulle det gå an å teste litt før endelig beslutning.  Klematisene er på vei i posten, men de skal nok få seg litt tid i drivhuset først.  Noen har nemlig visket i mitt øre at kong vinter har truet med å komme innom neste uke.  Har vært noen kalde netter siste uken også.  Fortsatt god helg!

Vårtegn

Vårtegnene som jeg finner i vår hage nå er det vel mange rundt omkring som har observert for en god stund siden.  Det er nå de er her hos oss og det ganske tidlig til å være indre østlandet.  Vi har ennå snø i deler av hagen da den ligger østvendt, men der den er borte er våren på full fart.

Juleroser, Påskeklokker eller Helleborus, hva skal vi kalle dem?  Nå passer det best med påskeklokker.  De er skjønne på bordet eller i vinduskarmen til jul og de man hadde til jul for litt over ett år siden kan man hvis man er heldig nyte i hagen nå.  Disse er nok fra en jul litt lengre tilbake.  Liker planter med blomster som er litt anemoneaktige.  Så tidlig på våren som nå elsker man jo hva som helst bare det er liv, selv en selvsådd akeleie utenfor en av inngangsdørene som har kommet med blad er et lite underverk.

Vårkjærminne har tatt sjansen på å blomstre i ly av toppen på vårt borrehull.  Røret er av metall og blir nok varmt i vårsola slik at blomster og blad føler seg trygge.  Litt rester fra forrige sesong her, men det skal vi nok få ryddet bort etterhvert. Hvitveis er og observert, men ble ikke med i dette innlegget.  Ha en fin dag!

Skjønnhetene skal vekkes

I dag hadde jeg egentlig tenkt å få Dahliane fram fra mørket, men sånn ble det ikke.  Ny dag og nye muligheter i morgen.  Det er om å få Dahliane i gang slik at det blir blomstring før det blir høst.  Tidlig vår i år og det lover jo bra for en lang vekstsesong.  Stoler ikke helt på naturen.  Så på bilder fra hagen 4. mai i fjor og det lignet ikke mye på mai du skjønne milde. 

Litt mer strev med disse knollene enn staudene som passer seg selv, men nydelig og langvarig blomstring gjør at jeg ikke kan la være.  Det er bare å huske å klippe bort blomstene slik at de ikke får satt frø.  De er ganske lettlurte og tror da at de må prøve en gang til og en gang til......til stor glede for oss hageelskere.