Gult og lilla

En fargekombinasjon jeg har vært innom før, her med kattemynten Giant Hill og Hostaen Maui buttercup.  Den ser nesten ut som den mangler næring, men fargen skal altså være slik.  Har to stykker, men håper de etterhvert får litt størrelse slik at jeg kan dele og lage flere.  Nå er det bare å passe på så det ikke blir for mye gult og lilla.  Øyet vil ha noe nytt og spennende rundt neste sving og ikke repetisjon i det uendelige.

Pion

Noen av pionene i hagen har hatt utøy på seg eller er syke.  Kjenner ikke til noen spesielle sykdommer som rammer pion.  Noen som vet bedre enn meg?  Det er vel bare å krysse fingrene og håpe på bedre resultat neste år.  Disse to "frøknene" er en sort jeg har flere eksemplar av i hagen.  Arvet dem fra en hage som skulle fraflyttes for flere år siden. 

Denne var av de første som blomstret og har nå blitt "bestemor".  De står fint i årets nyinnkjøpte pionstøtter.

Hagen i dag

Ikke så verst utsyn tross at frisering og luking står for tur.  Det ble revebjeller i år også selv om jeg røsket opp med hard hånd sist høst. 

Her er utstyret jeg for det meste drasser med meg rundt i hagen.  Er ikke dette i bruk henger jeg sannsynligvis bak en gressklipper.  Har som mål å komme i flytsonen når det gjelder hagen denne første uka av ferien.  Nå er det bekymring rundt vanning her hos oss.  Med noen dager med rundt 20 grader og ganske mye vind til å være her er det utrolig tørt, særlig i skråningene.  Legger på gress, spesielt i nye bed hvor plantene ennå ikke er store nok til å dekke bakken.  Gresset holder blant annet på fuktigheten.  Staudene er jo dessuten slik at jo tørrere det er jo lengre ned i bakken sender de røttene sine, så det er da godt for noe.

Det er mange fine kikk rundt i hagen nå.  Har lett for å fokusere på det som ikke er i orden, så det er om å gjøre å myse med øynene og se de store linjene. 

Når rumpa har vært lenge nok i været må den ned på en stol slik at kroppen får litt hvile, her er et av tilbudene.  

Roser

Det er rose tid.  Etter en hard mars for rosene er bestanden redusert, men noen overlevde enten på grunn av plassering eller hardførhet.  Har bestemt meg for å snu nesa mer mot de hardføre for å slippe disse skuffelsene. I en stor hage som vår er man avhengig av at ting får litt størrelse, hvis ikke synes de knapt.

Da vi flyttet hit sto det en gammel rosebusk her.  Den tåler selvfølgelig ikke regn, da råtner knoppene i festet og det blir ingen blomstring.  Nå står den der med flere hundre knopper og hvis tørrværet holder seg blir det tidenes blomstring.  Blir det slik kommer jeg tilbake med bilder.  De to bildene over er av en kanadisk rose som står ved stakittgjerdet vårt.  Hardfør, engangs blomstrende og dufter vidunderlig.  Igjen skulle jeg hatt duftblogg. 

Så er det en Rosa rugosa av et eller annet slag som ble hardt klippet ned i vår og står nå som en ball full av knopper, sånne får man satse mer på så man slipper å begynne på nytt hver år.  Klippet den for at den ikke skulle bli for stor og legge seg over gangstien.  Denne tåler å bli gjort det med hvert år.