Roser

Det er rose tid.  Etter en hard mars for rosene er bestanden redusert, men noen overlevde enten på grunn av plassering eller hardførhet.  Har bestemt meg for å snu nesa mer mot de hardføre for å slippe disse skuffelsene. I en stor hage som vår er man avhengig av at ting får litt størrelse, hvis ikke synes de knapt.

Da vi flyttet hit sto det en gammel rosebusk her.  Den tåler selvfølgelig ikke regn, da råtner knoppene i festet og det blir ingen blomstring.  Nå står den der med flere hundre knopper og hvis tørrværet holder seg blir det tidenes blomstring.  Blir det slik kommer jeg tilbake med bilder.  De to bildene over er av en kanadisk rose som står ved stakittgjerdet vårt.  Hardfør, engangs blomstrende og dufter vidunderlig.  Igjen skulle jeg hatt duftblogg. 

Så er det en Rosa rugosa av et eller annet slag som ble hardt klippet ned i vår og står nå som en ball full av knopper, sånne får man satse mer på så man slipper å begynne på nytt hver år.  Klippet den for at den ikke skulle bli for stor og legge seg over gangstien.  Denne tåler å bli gjort det med hvert år.